Øyelapp og linse reddet synet

Da Silja Bjørnebråten gikk i 1. klasse så hun godt. Det hun ikke visste, var at hun så godt på det ene øyet. Det andre var i ferd med å utvikle seg til et «sovende øye», amblyopi på fagspråket. Med tett oppfølging fra optiker, har hun gått fra 10 % til hele 70 % syn på det «sovende øyet».

Tekst: Marianne Rosenlund Hegg

Fotball opptar mye av Siljas fritid. Å sitte stille har aldri vært noe alternativ. Selv ikke da hun begynte på skolen. Årsaken til uroen ble ikke oppdaget før senere.

Dårlig syn ga urolig barn

Det var først mot slutten av første klasse at foreldrene til Silja tok affære. Skolearbeidet gikk trått og Silja klaget over hodepine og svie i øynene. Optiker Tore Ness, ved Interoptik Optiker Ness i Gol, har en sønn som er like gammel som Silja. Ved en anledning kom han og Siljas mor, Jorun, inn på temaet barn og syn; hvordan var det med synet til Silja? Kanskje de skulle ta en synstest? Jorun priser seg lykkelig over denne samtalen i dag, selv om de egentlig var ute «i siste liten».

Silja Bjørnebråten var nesten blind på det ene øyet. Øyelapp og linse reddet synet. – Stå på, er Siljas klare oppfordring til andre med øyelapp.

Er 4-årskontrollen tilstrekkelig?

Den obligatoriske 4-årskontrollen på helsestasjonen hadde Silja bestått. Foreldrene hadde på dette tidspunktet ikke lagt merke til noe som fikk dem til å tvile på at datteren så godt. Det var derfor heller ingen grunn til videre oppfølging av synet fra helsestasjonens side etter endt undersøkelse. Tore Ness har vært familiens faste optiker gjennom mange år, og understreker hvor viktig denne 4-årskontrollen er for synets del, men at den dessverre kan bli mangelfull. – Vi optikere skulle gjerne sett at det var mer fokus på synet på 4-årskontrollen, og at det var en obligatorisk synstest når barnet har startet på skolen. Korrigeres ikke synet tidlig nok, helst før 7-årsalder, kan konsekvensene bli store, poengterer han. Etter 8-årsalder kan det nemlig være for sent å trene opp et amblyopt øye.

Kan barnet mitt ha dårlig syn?

Det kan være lurt med en synsundersøkelse hos optiker, dersom:

  1. Barnet klager over hodepine
  2. Barnet er anstrengt og sliten i øynene
  3. Barnet lukker, eller holder hånden over, det ene øyet
  4. Han eller hun har dårlig konsentrasjonsevne
  5. Barnet unngår nærarbeid som lesing, skriving osv.
  6. Barnet myser med øynene eller sitter med rynket panne
  7. Han eller hun holder boken tett opp til ansiktet
  8. Barnet bytter om på bokstaver, ord eller hele linjer ved lesing
  9. Barnet ikke klarer å henge med i timene

Nesten «blind» på ett øye

– Et konkret tall på hvor godt eller dårlig barnet ser, får du bare gjennom en synsundersøkelse hos optiker, forklarer Ness. I Siljas tilfelle oppdaget han synsfeilen umiddelbart. Hun hadde kun 10 % syn på det ene øyet! Silja viste seg dessuten å være langsynt. Hun hadde klart seg lenge nettopp fordi det gode øyet var så godt.

– I prinsipp brukte Silja bare favorittøyet. Det andre var i ferd med å bli «sovende», amblyopt, forteller optikeren. Parallelt begynte Silja med lappbehandling, for ikke å miste verdifull tid. En periode hver dag ble det friske øyet dekket til med lapp, slik at hjernen skulle tvinges til å ta i bruk det sovende øyet.

Barn og linser? Silja deler sin erfaring:

Stadig flere barn bytter brillene med linser. Det kan, som i Siljas tilfelle, skyldes at barna er aktive i både lek og idrett.

Silja fant fort ut at linser passet henne bedre, særlig på fotballbanen. Briller kan dogge og komme i veien når Silja er på trening eller spiller kamp. Hvor tidlig et barn kan begynne med linser, er i grunn opp til foreldrene, mener optikeren. Ifølge ham kan barn helt ned til 6-årsalder ha linser. Ikke helt uten hjelp, husker Silja.

– Det var litt vanskelig å ta på linsen i starten, minnes hun. Men det var fint at jeg fikk månedslinse, for da kunne den være på i en måned uten at jeg måtte ta den av, bare dryppe morgen og kveld, konkluderer hun. I en alder av femten år er hun ikke i tvil:

– Jeg går så og si bare med linser. Eller, én linse, korrigerer hun med et smil. Månedslinsen er veldig kjekk, den er liksom bare der. Spesielt på fotballen, hvor den ikke er i veien slik briller kan være. Og nå ordner jeg alt selv, smiler hun fornøyd.

Lappbehandling reddet synet

Silja, med god hjelp fra foreldrene, skulket ikke lappbruken en eneste dag de kommende årene. – Lappbehandlingen var avgjørende for Siljas prognoser, understreker Ness. Ganske raskt ble brillene byttet ut med månedslinser, da linser passet bedre i hverdagen for den aktive syvåringen. Silja gikk dermed over til å bruke linse bare på det dårlige øyet, og hadde briller som avlastning ved behov. Lappen brukte hun i et par år.

– Vi optikere skulle gjerne sett at det var mer fokus på synet på 4-årskontrollen, og at det var en obligatorisk synstest når barnet har startet på skolen. Korrigeres ikke synet tidlig nok, helst før 7-årsalder, kan konsekvensene bli store, poengterer optiker Tore Ness.

Under behandlingen var Silja et par turer til øyeavdelingen på sykehuset i Drammen, men optikeren var den som fulgte Silja tettest. I 2012 hadde de fått synet opp i 15 % på det svake øyet, og i fjor ble det konkludert med et makssyn på hele 70 %. Nå går Silja til kontroll én gang i året hos optiker Ness, og resultatene på skolen har steget i takt med synsutviklingen.

– At optikeren i hele prosessen beroliget, oppmuntret og skapte en positiv forpliktelse hos oss, hadde mye å si, oppsummerer moren. Silja er helt enig, og gir følgende råd til andre i hennes situasjon: Ikke gi opp når du går med øyelapp! Stå på, så får du resultater, smiler hun.

Barn og syn – råd fra en forelder:

  • Det er ikke sikkert du merker at barnet ser dårlig, og det er heller ikke sikkert at han eller hun merker det selv – følg med på tegn i adferden til barnet.
  • Er du i den minste tvil om barnet ditt ser godt, bør barnet ta en synsundersøkelse hos optiker. Fra 7–8 årsalder er det ofte «for sent».
  • Test barnet på avstand ved å sammenligne hva dere ser – her må du vite at du som voksen faktisk ser godt – og når sjekket du dette sist?
  • Om barnet blir fort sliten og lei av å gjøre lekser, klager på hodepine, sviende øyne og at bokstaver ikke står i ro eller har skygge på seg, bør barnet få en time til synsundersøkelse.
  • Barn som ser godt vil oppleve en enklere hverdag – på skolen, i lek, under idrett og lekser.
  • Velg en optiker med spesialtilpasset synsundersøkelse for barn.

Kilde: Jorun Bjørnebråten

Silja Bjørnebråten kan fortelle hvor viktig synsundersøkelsen var for hennes syn og øyehelse. Nå går jeg så og si bare med linser, eller én linse, korrigerer hun med et smil.
Med tett oppfølging fra Interoptiker Tore Ness i Gol har Silja Bjørnebråten gått fra 10% til 70% syn på det «sovende øyet».

Hva er samsyn?

Når det blir så stor forskjell mellom øynene som i Siljas tilfelle, har man ikke samsyn. Det vil si at begge øynene ikke blir brukt og man får ikke dybdefølelse. En annen helt klar fordel med å se godt på begge øyne, er om du en gang i fremtiden er uheldig og skader et øye. Da vil det hjelpe godt om det andre fungerer.

Publisert 3. desember 2019